Inspirasjon, positiv psykologi og motivasjon

Inspirasjon, og positiv psykologi og motivasjon
De fleste kan vel være enige i at engasjement og optimisme på arbeidsplassen bidrar positivt både på bunnlinjen og for trivselen. Ledere leter ofte med lykt og lupe etter nye verktøy og midler for å styrke motivasjon og engasjement i firmaet.

– Magi eller lærdom?
Spørsmålet mange stiller seg er om dette kan læres eller om det er noe bare noen få ledere har i seg sånn helt av seg selv. Har det kanskje noe med personligheten å gjøre eller er det lang erfaring som trigger det? Er det alle forunt å kunne lære seg å inspirere andre og skape et godt engasjement for et produkt eller et fagområde?

På begynnelsen av 2000-tallet kom amerikanske Martin Seligman og andre forskere med begrepet positiv psykologi og dokumenterte gjennom klinisk
forskning at positive følelser kan læres. Positiv psykologi fokuserer på forståelsen av hvordan positive følelser arbeider i menneskene. Svaret på dette spørsmålet er funnet i flere strømmer av forskning i positive psykologi. Fredrickson (2001, 2002) har utviklet en empirisk støttet teori som viser hvordan positive følelser hjelper oss til å trives.

Positive følelser som menneskelig styrke, optimisme, håp, ærlighet og tilstedeværelse kan gjøre livet mer meningsfylt. Disse følelsene ser også ut til å kunne forebygge mentale problemer, motvirke negative følelser og bygge opp evnen til å takle vonde opplevelser. Dette kan igjen øke motstandskraften mot fysiske sykdommer. (Kilde: Seligman MEP. Learned optimism. How to change your mind and your life,1998).

Seligman et al. (2005) fant at «happiness»-øvelser, som å identifisere sine sterkeste sider for så å bruke disse på en ny måte, eller å notere ned det som gikk bra i løpet av dagen, økte deltakernes «happiness». Fokus på positive sider hos den enkelte og positive tilbakemelding kan gi gunstige ringvirkninger og en enorm «snøballeffekt».

Mange er ikke bevisste nok på hva som gjør dem fornøyd eller hva de trenger for å være fornøyd i privat- og arbeidsliv. Noen er så utbrente og slitne at de har mistet troen på at det i det hele tatt finnes positive muligheter for dem, og i hvertfall ikke i eksisterende bedrift.

Hovedprinsippet i positiv tenkning er at alle mennesker har ressurser som kan bidra positivt dersom man finner den riktige rammen. Man kan male seg inn i et hjørne slik at man ikke ser noen veier ut eller evner å komme seg videre uten hjelp fra andre. Man trenger gjerne hjelp til å komme seg videre.

Det kan være derfor opp-blomstringen av ledercoaching har kommet. Coaching er prosesser for å frigjøre og utvikle enkelt-menneskets potensial Schüssel, 2000:15; Gjerde, 2003:5, 13-17). Positiv psykologi-basert coaching er svært effektivt med bærekraftig innvirkning (Seligman, Steen, Park, og Peterson, 2005). Man kan rett og slett lære å jobbe med positive følelser.

Inspirasjon

Inspirasjon betyr å «gi» eller sette i system oppmerksomhet, fokus og positiv energi til menneskene som jobber i den eksisterende strukturen og kulturen. Det handler hovedsaklig om å tilrettelegge, investere og gi ansatte noe bra som gjør at de trives og blir i stand til å gjøre jobben sin på en god måte. Det gjelder alt fra å strø frø (ideer) til å følge opp konkrete oppgaver. Videre å sette i system det å anerkjenne og bekrefte kolleger for den personen de er og hva de betyr sosialt for den enkelte og fellesskapet.

Inspirasjonsarbeid handler om mening, fornyelse og bekreftelse:

Gi ansatte frihet til å løse oppgaver på sin egen måte. Alle har behov for å bli møtt på selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet.
Følg med i utviklingen og jobb kontinuerlig med fornyelse. Skap interesse på det som skjer internt og eksternt.
Sørg for at den enkelte blir sett og verdsatt for sin innsats. Regelmessige tilbakemeldinger og feiringer skaper eierskap til resultatene.
Bygg en kultur der det er lov å stille kritiske spørsmål og gjøre feil uten at den enkelte taper respekt eller tillit.

Optimisme
Optimisme, definert som enten en global forventning om positive resultater i framtiden eller som en attribusjon for årsaker til hendelser, er studert i mange sammenhenger (Peterson, 2000). Resultater viser at optimisme er relatert til god helse, predikerer forlenget innsats for å nå mål og er konsekvent relatert til ønskelige tilstander som glede, utholdenhet, og også prestasjoner (Peterson, 2000).

Engasjement og motivasjon
Engasjement på jobben har blitt definert som det motsatte av utbrenthet (Maslach & Leiter, 1997). Felles for såkalte «utbrente» er at de ofte har mistet troen på seg selv og omgivelsene sine, og at de ikke selv kan se noen positive veier ut av det.

Jobbengasjement representerer en motivasjonsprosess der tilgjengelige jobbressurser stimulerer til aktivitet, effektivitet og ytelse i jobben (Bakker, Demerouti, Taris, Schaufeli & Schreurs, 2003). Engasjement som konsept i en bedrift handler i stor grad om involvering, ansvarliggjøring og identifisering av arbeidsoppgaver.

Vi har ofte hørt om farene ved misnøyekulturer i bedrifter. Innenfor klinisk psykologi er man for lengst blitt oppmerksom på betydningen av tankemønstre (kognitive skjema). Det er liten tvil om at det er gunstig å være optimistisk, ha (sunn) selvtillit og arbeide sammen med flinke folk.

«For at folk skal ha lyst til å komme på jobben,
må både miljøet og arbeidsoppgavene være verdt det»

Det er utrolig mye man kan gjøre for å få et godt miljø. Det krever bevissthet og solide verktøy som «limer» de ansatte fast til bedriften.

Det er verdt å lære seg tydelighet, forutsigbarhet, langsiktighet og gode rutiner. Overraskende nok er ofte miljøet, menneskene og stemningen på arbeidsplassen viktigere enn interessante arbeidsoppgaver.